Jeg MÅ lære meg å alltid ha med det gode kameraet – iPhone har nemlig ikke verdens beste kamera. På en nydelig senhøsttur her om dagen kom jeg over et par fantastiske motiver.
Denne gamle husmannsplassen gjorde inntrykk på meg – den viste seg nemlig å “inneholde” hundrevis av gamle sko (!). Utrolig nok bare en av hvert par (såvidt jeg kunne se) og plassert på de underligste steder. Plassen bar også en merkelig stemning. Hit skal jeg tilbake (et sånt sted vil jeg bo…)!
Det er altså ikke jeg som har satt denne skoen i vinduet!
Sånne cafeer liker jeg Dessuten er det lov å ha med hund!Definitivt et renoveringsobjekt
…og vinduene må skiftes…
Elsker skogen!
Kantareller! 22. november!
Herlig med litt avkobling før det braker løs med messe i Lillestrøm i helga igjen. Har fått hundepasser til Nita og Finn, så det blir bare HM Idefix som blir med. Det blir mer enn nok hunder der allikevel tror jeg…
Da var Hundelivsmessen 2009 overstått, denne gang i samarangement med Vi med Hund. En hel helg på messe gjør noe med hodet – det var noen timer søndag kveld der stillhet var det jeg satt mest pris på (akkurat det er ikke så vanlig for min del). Men for en fin helg det har vært! Masse folk, bikkjer, unger og lyd.
Vi med Hund hadde fotokonkurranse på vår stand, der vi kåret Norges søteste forsidehund. over 200 kom til oss for å få tatt bilder av hunden sin, og køen var lang hele helgen, som du ser på bildet over. Moro! Vi greide å kåre en vinner også, selv om det ikke var enkelt. Jeg kan røpe så mye som at det var en fem måneder gammel blandingshund…Resultatet ser du i neste Vi med Hund, som kommer i salg i begynnelsen av desember. Premien til vinneren er forresten et helgekurs på Hundcampus med innlosjering på Hällefors Herrgård – noe mange ønsket seg.
Vi var også med som dommere i GoodDogShowDog, en konkurranse om hvem som hadde mest sjarm, best kontakt og hyggeligst samspill mellom hund og fører.
Et herlig initiativ fra Tess Erngren, og en meget flott vinner: retriveren Lotus med eier Ingrid! Du kan selvsagt lese mer om konkurransen i…gjett hvilket blad…
Jeg er kjempeglad for slike konkurranser som dette, som markerer en avstand til eksteriørkonkurransene som ofte fører til dårlig avl og dårlig helse hos hunden. I GoodDogShow var det kontakt, glede og samspill som gjaldt, ikke stamtavle eller rase. Flott!
Mine egne små engler har selvsagt også vært med på messe forresten, og de oppførte seg selvsagt som verdens beste hele helgen. De gjør meg sprekkeferdig av stolthet hver dag med sine vinnende vesener og nydelige små ansikter
Dette bildet av Finn og meg tok våre dyktige fotografer fra Eurofoto. Ser du hva som står på smykket mitt forresten?
Ikke så gøy for dem å være på messe som for meg selvsagt, det ble mange og lange timer i bur. Nå kommer det imidelrtid et par uker med hundevelferd i fokus igjen, lange skogsturer hver dag og bur bare i bilen. Hundene og jeg skal tilbringe de nesten to ukene frem mot Dogs4All i Moss og på hytta i Halden, før vi igjen setter kursen mot Hundcampus og Hällefors. Vi får kjørt nok bil, for å si det sånn…
Er du av typen som aldri blir brun,
og som aldri heller prøver noe særlig på å bli det?
Er du ansett som en kjedelig kujon,
fordi du stort sett ikke gidder å bade?
Har du problemer, med å omgås overdrevent positive folk?
Du ække aleine, vi er mange som har det sånn
Er du av typen som liker å sitte,
sitte inne å pimpe når sola skinner?
Er du av typen som er svak for sport,
men bare på skjermer og bare når vi vinner?
Da har du problemer i følge peanøtthjerneforbundet
Men du ække aleine, vi er mange som har det sånn
Folkens jeg kommer med nyheter
jeg må be om absolutt stillhet
Ventetida er over
det kommer til å falle snø i natt
Her kommer vinteren
Her kommer den kalde fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få
Lailailailailailailailailailailailai
Lailailailailailailailailailai
Er du av typen som lar deg irritere,
av folk som alltid skal imponere?
Har du et kjøleskap,
har du en TV,
har du alt du trenger for å leve, for...
Her kommer vinteren
Her kommer den kalde fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få
Plutselig er det over to uker siden siste blogginnlegg, da om en nykastrert Idefix. Nå er han på beina igjen, etter noen små komplikasjoner med såret som sprakk opp igjen. Heldigvis gikk alt bra til slutt. Kan ikke siat jeg har merket noen stor endring i atferden hans enda (han ble jo kjemisk kastrert også, i håp om hurtigere effekt), men vi har i hvert fall ikke hatt noen fler overfalla v Finn. Den største ulempen med et hundeslagsmål er nesten alltid hvordan vi mennesker reagerer. Det er jo faktisk sjelden de skader hverandre. På meg selv merker jeg at jeg er redd og spent når de to gutta omgås på gulvet, og jeg ser hele tiden etter tegn på at Idefix kan bli sint. Det er jo selvsagt at de merker min adrenalinstinne oppførsel, og sånt kan det jo lett bli spenninger av. En ond sirkel, rett og slett. Hunder pleier jo faktisk å kunne ordne opp med hverandre uten innblanding fra oss.
Sjekk for eksempel Finn og hans venninne dogo argentino Tjejen:
Ukene fremover blir hektiske, men morsomme. Neste uke reiser vi til Lillestrøm og Hundelivsmessen. To uker senere braker det løs med Dogs4All. I den forbindelse har vi forresten inngått et samarbeid her på Hundcampus med naboen; Hällefors Herrgård. Det innebærer at de vi kommer til å kunne tilby knallpriser på luksus innkvartering i Hällefors for de som vil det når de går kurs på Hundcampus. Det går utmerket å bo i huset her også, men Herrgården er liksom en liten klasse opp. På begge messene kommer jeg til å være på plass på Vi med Hunds stand selvsagt, i tillegg til at Nita skal være med på oppvisning. Nita skulle jeg gjerne ha stilt i agility også, men hun er jo uregistrert. NKK har for så vidt åpnet for deltakelse av NOX-registrert hunder i dette mesterskapet som en prøveordning, men selve registreringen er såpass kostbar at jeg ikke kommer til å registrere Nita der før NKK har åpnet for NOX-registrerte hunder permanent.
Vi har dessuten fått en ny praktikant som skal bo og jobbe her det nærmeste året. Hun heter Kim, og du kan lese om henne på hennes egen blogg her. Det er kjempehyggelig med nye folk i huset, særlig når de har mange av de samme interessene som en selv. Nå får vi håpe det blir fart på freestyletreningene
Jaja, så har enda et par med testikler vandret til de evige jaktmarker. Denne gangen var det Hans Majestet Idefix sine. Han har forandret personlighet ganske kraftig etter at vi flyttet til Hundcampus.
Fra å være verdens vakreste lille fredsmegler, har Idefix blitt reneste pit-bull-Terje. Særlig går det ut over Finn, som noen ganger får seg totalt ufortjente runder med juling. Han har også eksplodert på to tisper, noe som i hvert fall ikke ligner Don Juan Idefix. I mitt krisemaksimerende hønemor(/hønsehjerne??)hode var jeg redd for at noe plaget Idefix, at han hadde hjernesvulst, tannverk, epilepsi eller annen elendighet. Derfor har han vært til full undersøkelse hos Jeløy Dyreklinikk, med MR og hele pakka. Heldigvis er min elskede øyensten 100% frisk – med unntak av diagnosen GGG (=Gretten Gammel Gubbe), som lar seg stresse av alle hundene på campus og helst vil bare bo sammen med meg i skogen alene. Dessuten har ikke han akkurat bedt om å dele liv med en katastrofe-cocker… Veterinær og jeg ble enige om at kanskje mindre testosteron er en vei å gå, jo mindre stress, jo bedre. Dermed har vi nå tre konsulenter i familien; Finn, Zafir og Idefix. Hvorfor vi kaller det konsulent? En konsulent er en som ikke kan gjøre det selv, men som kan fortelle deg alt om hvordan det skal gjøres…
Jeg er naturlig nok lykkelig over at Idefix er frisk, men fortsatt litt bekymret for at kastreringen ikke skal hjelpe. Tiden vil vise, sammen med trening og å unngå alle situasjoner hvor det kan bli bråk.
Sammen med hundene befinner jeg meg på hytta i et par uker igjen, jobbing, avkobling og sosiale aktiviteter står på programmet. Hytta tar stadig mer form til å bli slik jeg vil ha den, selv om alle oppussings-/innredningsprosjekter må formes over tid. Det nyeste tilskuddet akkurat nå er at den mørkeblå stoffsofaen er blitt byttet ut med en mørkeblå skinnsofa. Sjakktrekk om man har tre hvite hunder. Jeg kjøpte usett og er kjempefornøyd med resultatet. En blå skinnsofa balanserer på eggen mellom kul og stygg, men denne er heldigvis fin her på hytta.
To mandager på rad har jeg og Maria vært hos Fanny og hatt privatleksjoner for å komme i gang med agilitytrening på våre nybegynnerhunder, så nå er motivasjonen på topp, og vi vet hvordan vi skal starte uten å kløne det til alt for mye. Nita har vært så enkel å trene at jeg har sluppet å tenke, mens Finn er av et litt annet kaliber. Han vil gjerne fikse en del på egenhånd. Om noen minutter skal jeg ut i den herlige oktobersola og trene litt – jeg har selvsagt en liten ladning med agilityhinder på hytta!
Dette blir fokus i dag:
Verdi for enkelthinder – det skal være kuuuult (relativt lett; Finn synes at alt er kuuuuuuult)!
Sende på enkeltinder på ulike vinkler
Begynne på slalåminnlæring så vidt
Trene på selvkontroll, sitt og bli sittende for eksempel
I kveld får vi besøk av Kim og tre hunder – da blir det totalt seks hunder på 35 kvm! Finn håper at noen vil leke med han, og vil satser på en supertrivelig kveld.
Så du i nyeste Vi med Hund at NIta og Idefix hadde fått nye superstilige halsbånd fra Vibri? Navn og telefonnummer og alt.. Men jeg har nå terriere da, og i et liv med slike må man forvente overraskelser. Jeg var ute og gikk i skogen torsdag fomiddag, vanen tro. Og turen startet fantastisk fint – flott høstvær og de kuleste firbeinte.
Idefix og Nita satt plutselig opp tempoet og forsvant mot slutten av turen. Vanen tro, det også. MEN – Nita pleier vanligvis å komme tilbake innen få minutter, og Ideifx kan være bort 10-15min mens han driver med Viktige Macho Aktiviteter. Denne gangen drøyde det over halvannen time uten livstegn fra de små, og da vet jeg at det er på tide å lete etter revehi. Som sagt, så gjort, og ganske riktig så kom det to terriere med øyne, nese og ører fulle av sand og de uskyldigste miner. Nakne var de også, plutselig. Vi får håpe Mikkel Rev setter pris på de to superfine halsbåndene… Arg!!!
Hiinngang/-utgang
Finn er en prins og holdt seg på utsiden av hiet. Fliiiink Finn!
Noen som har tips til hvor jeg kan skaffe nye fine halsbånd mens jeg venter på at jeg har råd til å kjøpe nye fra Vibri?
Nita har ny jakke fra Hurtta – sitter perfekt og er ganske så stilig! Egentlig trenger hun ikke å ha jakke på foreløpig, men i dag har hun vært fotomodell for ulike produkter vi har hatt til produkttest i Vi med Hund.
Idefix prøver en sele fra Hurtta med den beste passformen sett på lenge. Også er jo Idefix en av de lekreste mannebeina vi har sett på en stund…
Finn har endelig tatt stingene fra kastreringen og er i kjempeform!
Vakrest i verden
Katastrofe-kline-cocker…
Finn og Nita bedriver sin favorittsport: gåsebowling!
Hver morgen våkner en gaselle. Den vet at den må løpe raskere enn den raskeste løven, ellers blir den drept. Hver morgen våkner en løve. Den vet at den må løpe raskere enn den langsomste gasellen, ellers vil den sulte i hjel. Det spiller ingen rolle om du er en løve eller gaselle. Når du våkner, er det bare å løpe.
"I think we are drawn to dogs because they are the uninhibited creatures we might be if we weren't certain we knew better. They fight for honor at the first challenge, make love with no moral restraint, and they do not for all their marvelous instincts appear to know about death. Being such wonderfully uncomplicated beings, they need us to do their worrying."
"Leken är eldre enn kulturen, eftersom kultur, hur man än definierar den, förutsätter ett mänskligt samhälle og djuren inte väntat på att vi ska lära dem leka... Djuren leker som vi. Man behöver bare iaktta unga hundar för att innse att de viktigaste delarna i mänsklig lek finns i deras galda upptåg. De innviterar varandra till lek med särskilda ceremoniella kroppsställningar og gester. De håller sig till regler som att inte bita, eller inte bita alltför hårt, i din broders öra. De låtsas bli veldigt arga. Det viktigaste av allt - i allt de gör har de helt enkelt roligt." Johan Huizinga, 1938