Et nytt skilt :)

Idefix har fått seg egen blogg

Hans Majestet Idefix har fått seg egen blogg. Det måtte jo bare komme…

 

 

Endelig…!

Her kommer vinter´n:

Er du av typen som aldri blir brun,
og som aldri heller prøver noe særlig på å bli det?
Er du ansett som en kjedelig kujon,
fordi du stort sett ikke gidder å bade?
Har du problemer, med å omgås overdrevent positive folk?
Du ække aleine, vi er mange som har det sånn 

Er du av typen som liker å sitte,
sitte inne å pimpe når sola skinner?
Er du av typen som er svak for sport,
men bare på skjermer og bare når vi vinner?
Da har du problemer i følge peanøtthjerneforbundet
Men du ække aleine, vi er mange som har det sånn 

Folkens jeg kommer med nyheter
jeg må be om absolutt stillhet
Ventetida er over
det kommer til å falle snø i natt 

Her kommer vinteren
Her kommer den kalde fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få 

Lailailailailailailailailailailailai
Lailailailailailailailailailai 

Er du av typen som lar deg irritere,
av folk som alltid skal imponere?
Har du et kjøleskap,
har du en TV,
har du alt du trenger for å leve, for... 

Her kommer vinteren
Her kommer den kalde fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få

Og dagene bare flyr…

Plutselig er det over to uker siden siste blogginnlegg, da om en nykastrert Idefix. Nå er han på beina igjen, etter noen små komplikasjoner med såret som sprakk opp igjen. Heldigvis gikk alt bra til slutt. Kan ikke siat jeg har merket noen stor endring i atferden hans enda (han ble jo kjemisk kastrert også, i håp om hurtigere effekt), men vi har i hvert fall ikke hatt noen fler overfalla v Finn. Den største ulempen med et hundeslagsmål er nesten alltid hvordan vi mennesker reagerer. Det er jo faktisk sjelden de skader hverandre. På meg selv merker jeg at jeg er redd og spent når de to gutta omgås på gulvet, og jeg ser hele tiden etter tegn på at Idefix kan bli sint. Det er jo selvsagt at de merker min adrenalinstinne oppførsel, og sånt kan det jo lett bli spenninger av. En ond sirkel, rett og slett. Hunder pleier jo faktisk å kunne ordne opp med hverandre uten innblanding fra oss.

Sjekk for eksempel Finn og hans venninne dogo argentino Tjejen:

Ukene fremover blir hektiske, men morsomme. Neste uke reiser vi til Lillestrøm og Hundelivsmessen. To uker senere braker det løs med Dogs4All. I den forbindelse har vi forresten inngått et samarbeid her på Hundcampus med naboen; Hällefors Herrgård. Det innebærer at de vi kommer til å kunne tilby knallpriser på luksus innkvartering i Hällefors for de som vil det når de går kurs på Hundcampus. Det går utmerket å bo i huset her også, men Herrgården er liksom en liten klasse opp. På begge messene kommer jeg til å være på plass på Vi med Hunds stand selvsagt, i tillegg til at Nita skal være med på oppvisning. Nita skulle jeg gjerne ha stilt i agility også, men hun er jo uregistrert. NKK har for så vidt åpnet for deltakelse av NOX-registrert hunder i dette mesterskapet som en prøveordning, men selve registreringen er såpass kostbar at jeg ikke kommer til å registrere Nita der før NKK har åpnet for NOX-registrerte hunder permanent.

Vi har dessuten fått en ny praktikant som skal bo og jobbe her det nærmeste året. Hun heter Kim, og du kan lese om henne på hennes egen blogg her. Det er kjempehyggelig med nye folk i huset, særlig når de har mange av de samme interessene som en selv. Nå får vi håpe det blir fart på freestyletreningene

 

Nøtteknekkersuiten spiller igjen

Jaja, så har enda et par med testikler vandret til de evige jaktmarker. Denne gangen var det Hans Majestet Idefix sine. Han har forandret personlighet ganske kraftig etter at vi flyttet til Hundcampus.

Fra å være verdens vakreste lille fredsmegler, har Idefix blitt reneste pit-bull-Terje. Særlig går det ut over Finn, som noen ganger får seg totalt ufortjente runder med juling. Han har også eksplodert på to tisper, noe som i hvert fall ikke ligner Don Juan Idefix. I mitt krisemaksimerende hønemor(/hønsehjerne??)hode var jeg redd for at noe plaget Idefix, at han hadde hjernesvulst, tannverk, epilepsi eller annen elendighet. Derfor har han vært til full undersøkelse hos Jeløy Dyreklinikk, med MR og hele pakka. Heldigvis er min elskede øyensten 100% frisk – med unntak av diagnosen GGG (=Gretten Gammel Gubbe), som lar seg stresse av alle hundene på campus og helst vil bare bo sammen med meg i skogen alene. Dessuten har ikke han akkurat bedt om å dele liv med en katastrofe-cocker… Veterinær og jeg ble enige om at kanskje mindre testosteron er en vei å gå, jo mindre stress, jo bedre. Dermed har vi nå tre konsulenter i familien; Finn, Zafir og Idefix. Hvorfor vi kaller det konsulent? En konsulent er en som ikke kan gjøre det selv, men som kan fortelle deg alt om hvordan det skal gjøres…

Jeg er naturlig nok lykkelig over at Idefix er frisk, men fortsatt litt bekymret for at kastreringen ikke skal hjelpe. Tiden vil vise, sammen med trening og å unngå alle situasjoner hvor det kan bli bråk.

Sammen med hundene befinner jeg meg på hytta i et par uker igjen, jobbing, avkobling og sosiale aktiviteter står på programmet. Hytta tar stadig mer form til å bli slik jeg vil ha den, selv om alle oppussings-/innredningsprosjekter må formes over tid. Det nyeste tilskuddet akkurat nå er at den mørkeblå stoffsofaen er blitt byttet ut med en mørkeblå skinnsofa. Sjakktrekk om man har tre hvite hunder. Jeg kjøpte usett og er kjempefornøyd med resultatet. En blå skinnsofa balanserer på eggen mellom kul og stygg, men denne er heldigvis fin her på hytta.

To mandager på rad har jeg og Maria vært hos Fanny og hatt privatleksjoner for å komme i gang med agilitytrening på våre nybegynnerhunder, så nå er motivasjonen på topp, og vi vet hvordan vi skal starte uten å kløne det til alt for mye. Nita har vært så enkel å trene at jeg har sluppet å tenke, mens Finn er av  et litt annet kaliber. Han vil gjerne fikse en del på egenhånd. Om noen minutter skal jeg ut i den herlige oktobersola og trene litt – jeg har selvsagt en liten ladning med agilityhinder på hytta!

Dette blir fokus i dag:

• Verdi for enkelthinder – det skal være kuuuult (relativt lett; Finn synes at alt er kuuuuuuult)!
• Sende på enkeltinder på ulike vinkler
• Begynne på slalåminnlæring så vidt
• Trene på selvkontroll, sitt og bli sittende for eksempel

I kveld får vi besøk av Kim og tre hunder – da blir det totalt seks hunder på 35 kvm! Finn håper at noen vil leke med han, og vil satser på en supertrivelig kveld.

Mikkel Rev har fått nye halsbånd…

Så du i nyeste Vi med Hund at NIta og Idefix hadde fått nye superstilige halsbånd fra Vibri? Navn og telefonnummer og alt.. Men jeg har nå terriere da, og i et liv med slike må man forvente overraskelser. Jeg var ute og gikk i skogen torsdag fomiddag, vanen tro. Og turen startet fantastisk fint – flott høstvær og de kuleste firbeinte.

Idefix og Nita satt plutselig opp tempoet og forsvant mot slutten av turen. Vanen tro, det også. MEN – Nita pleier vanligvis å komme tilbake innen få minutter, og Ideifx kan være bort 10-15min mens han driver med Viktige Macho Aktiviteter. Denne gangen drøyde det over halvannen time uten livstegn fra de små, og da vet jeg at det er på tide å lete etter revehi. Som sagt, så gjort, og ganske riktig så kom det to terriere med øyne, nese og ører fulle av sand og de uskyldigste miner. Nakne var de også, plutselig. Vi får håpe Mikkel Rev setter pris på de to superfine halsbåndene… Arg!!!

Hiinngang/-utgang

Finn er en prins og holdt seg på utsiden av hiet. Fliiiink Finn!

Noen som har tips til hvor jeg kan skaffe nye fine halsbånd mens jeg venter på at jeg har råd til å kjøpe nye fra Vibri?

Savn...

Fantastisk høstnatur og herlige hunder

Nita har ny jakke fra Hurtta – sitter perfekt og er ganske så stilig! Egentlig trenger hun ikke å ha jakke på foreløpig, men i dag har hun vært fotomodell for ulike produkter vi har hatt til produkttest i Vi med Hund.

Idefix prøver en sele fra Hurtta med den beste passformen sett på lenge. Også er jo Idefix en av de lekreste mannebeina vi har sett på en stund…

Finn har endelig tatt stingene fra kastreringen og er i kjempeform!

Vakrest i verden

Katastrofe-kline-cocker…

Finn og Nita bedriver sin favorittsport: gåsebowling!

For en hektisk tid…!

Livet går unna i en formidabel hastighet – særlig når man har det morro! Det har vi, og her er det mer enn nok action å fylle dagene med. I forigårs ble jeg oppringt av Vi med Hund-veterinæren Kari Lutro. Hun lurte på om jeg hadde alt klart til dagen etter? “I morgen hva da?” spurte jeg, og dermed ble det klart at beskjeden om at vi skulle kastrere Finn på direktesendt TV klokken 0700 dagen derpå hadde gått meg hus forbi. I sånne situasjoner gjelder det å kunne improvisere – og å hive seg i bilen og kjøre de 35 milene fra Hällefors til Bærum, hvor MOLU dyreklinikk holder hus. Takk høyere makter som har gitt meg en snill mann i gave – han påtok seg nemlig rollen som privåtsjåfør og støttespiller, tross sin egen hektiske hverdag. 0200 kjørte vi fra Hällefors, og 0700 var vi klare for TV-team og testikler vel framme i Bærum. Kastreringen var en såkalt nøttejakt – ettersom Finn hadde en testikkel i pungen og den andre i lysken.

Her ser du Trude Mostue og Kari Lutro som diskuterer Finns edlere deler med en tv2-reporter. Finn og Trude rakk til og med å kline før narkosen satt inn- min lille kline-cocker begynner å få et pent antall kjendiskyss på samvittigheten.

(jeg bare måtte:) Her er altså ukens mest  dokumenterte testikler! Den til venstre er den så lå i pungen som den skulle, mens den lille til høyre lå i lyskekanalen. Om den hadde blitt liggende der, er sannsynligheten for at det hadde blitt en kreftfare ganske stor. Det er derfor ingenting å lure på å kastrere kryptorkide hannhunder.

Heldigvis gikk alt bra med både kastrering og kyssing, og nå er vi vel tilbake hjemme i Hällefors. Her står litt av hvert på programmet de nærmeste dagene: hestetrening, kurs i innlæring i helgen, massevis av jobbing (jeg har mistet tre arbeidsdager pga all ballefokusering…), turer i den vakre septemberskogen og annet som er morsomt. Dessuten er deadline til Vi med Hund nr 9 rett rundt hjørnet. Masse spennende å lese om der: intervju med Celine Aagård (redaktør i TOPP), reportasje om en valutahund som jobber i tollen, temaartikkel om å ha med hund på jobben, trikstrening, reportasje fra kurset med Kayce Cover, temaartikkel om hund og barn osv. Løp og kjøp (når det kommer ut altså, i slutten av oktober). Alle som kjøper Vi med Hund nr 9 får forresten også et godt tilbud på inngangsbiletten på Hundelivsmessen.

Hestetrening kommer det referater fra etter hvert fremover – vi har såvidt begynt veien mot å kjøre luktdiskrimineringstrening med kloke Zafir. En spesialsøkshest er jo virkelig ikke til å kimse av…! Og jeg tror det kommer til å gå helt ypperlig. Zafir har alt som skal til: han er klok, nysgjerrig, samarbeidsvillig og smart.

Det skal bli en spennende høst… Broren til Zafir er forresten til salgs, om noen skulle være på jakt etter en (nesten) like perfekt gentleman. Du finner han hos Tenaya Araber i Fredrikstad. Vet at to av de flotte Jack Russell terriertispene der venter valper også, så jeg kan ikke dra dit på den stund. Får jo lyst til å ta med meg hele sjappa hjem hver gang.

Nita synes, til tross for en ypperlig agilitykurs sist helg med Jan Egil Eide og Jenny Lehtinen, at det er for lite agilitytrening. Det har vi tenkt til å få litt mer i system, og da er halvparten av oppgaven at jeg må ta med i nakken og lære meg seriøs handling. Jeg har nemlig en forkjærlighet for å “leke agility” og spirnge rundt som en hodeløs høne. Før jeg i det hele tatt starter skikkelig med Finn, MÅ jeg ha litt bedre styr på min egen kropp… Derfor har jeg tatt grep og bestilt hele 8 timer med privatleksjoner hos min favorittagilityinstruktør Fanny Gott. Sammen med en av yrkeskurselevene her på Hundcampus skal jeg altså tilbringe to herlige agilitydager i Fjugesta om bare et par uker. Jeg gleder meg!!!

Jeg visste det…!

Har alltid vært skeptisk til ananas, og nå viser det seg altså at de er spesielt farlige i juice…