…har det skjedd en hel del!
Det har jo vært jul, og som dere skjønner av innlegget under, så er jeg ikke udelt begeistret. Når det er sagt, så hadde jeg en veldig fin julaften med hundene, pinnekjøtt og stillhet. Besøk fikk jeg også sent på kvelden – det er nemlig ikke bare meg som ville boikotte litt av jula i år. Resten av desember og romjul har vært litt… ehhh… sådär?
Karmaen min den siste måenden har vært spesiell, om vi kan si det sånn. Her er noen av sakene som har ført til allmenn lugging i livet:
- punktering på bilen da jeg var i Åmål
- …da jeg endelig fant et verksted som kunne hjelpe meg, virket ikke betalingskortet. Og det andre var det ingen penger på…
- Jeg skulle melde flytting til Sverige –> en masse tøys med byråkratiske viderverdigheter (som nå endelig har løst seg – hurra!)
- En av sakene jeg gledet meg til med overnevnte adresseendring, var å få svensk personnummer, så jeg kan få et ordentlig internettabonnement – den gang ei, da må man være folkeregistrert hos Söta Bror i ett år først eller ha fast arbeidsgiver slik at de kan gjøre en kredittsjekk. Frilnasere er åpenbart ikke til å stole på…
- knust telefonskjerm
- bot for å snakke i telefonen i bil (okda – det ER faktisk veldig dumt, så shame on me)
- en stygg forkjølelse
- strømbrudd i hytt & gevær
- 2 x tom for varmtvann midt i en dusj
- skulle vært i selskap i 1.juledag og brukte halve julaften på å lage mat som skulle dit – maten ble sendt i forveien, selskapet avlyst, jeg satt igjen med en masse dessert jeg ikke liker og har for første gang blitt ditchet fra egen middag
- …og sist, men ikke minst, så har min elskede øyensten Idefix vært i dårlig form, noe som har ført til hundelsgasmål, en masse uro og at jeg måtte sende hjem besøket mitt som skulle være her på nyttårsaften
NÅ har jeg endelig fått vært til sjekk med Idefix, både hos veterinær og hos veteropat (som det egentlig ikke heter, men derimot naturmedisinsk dyreterapeut). Sistnevnte er det ganske ironisk at jeg stoler på, ettersom jeg er ihuga motstander av alt som ikke er skolemedisin. Eller, var. Heidi Bye Svartangen på Horten dyreklinikk viser seg nemlig å ha veldig god kunnskap om hundehelse, og ved hjelp av sin muskelterapi fant hun i dag låsninger i Idefix sin nakke, som avstedkommer kraftig hodepine. Det forklarer mye av Idefix sin oppførsel i det siste, og det er forhåpentligvis kurert med massasje og medisin. Han ble røntget som seg hør & bør også, og heldigvis var det ingen større feil på han. Om det var noe i det hele tatt, så var det noen små uregelmessigheter på en ryggvirvel. Og spente muskler rundt denne. Veldig gøy er det i hvert fall å se en hund som ser en kilo lettere ut etter behandlingen. Jeg satser på å ha tid til å reise til Heidi med han et par ganger til (tre timers reisevei én vei).
Hva Heidi gjør, kan dere lese mer om i Vi med Hund nummer 0212 – dette er så spennende at det må skrives om
I romjula hadde jeg besøk av ei venninne med to hunder, henholdsvis en dvergpinchertispe og en mini-aussiehannhund. Jeg var umåtelig stolt at Finn, Helge og Nita som tok besøket på strak arm og var inkluderende og flinke som få. Idefix var ikke så begeistret, men han er unnskyldt. Han man vondt i hodet, så har man.
Heldigvis har det også vært en del øyeblikk av ren, skjær lykke…

























