Ho jenta som bodde lenger oppi veien, som var to år eldre, men egentlig bare ett, for ho hadde bursdag på nyttårsaften. Drømmevennen liksom, kul og tøff og alt. Røyka og hørte på bråkete musikk. Kunne alt, på en måte. Hva i alle verden skulle jeg prate med ho om? Ho hadde akkurat begynt på ungdomsskolen, jeg hang igjen.
Så på skinnsekken hennes den høsten: en button med Guns N´Roses på. En innfallsport. Jeg brukte ukelønna på ”Appetite for destruction” og resterende vintermåneder på å forstå den. Endelig tørte jeg, på skolebussen på vårparten, å si noe om det.
– Kul låt da, den siste der. Slash er så kul. Tror han er verdens beste gitarist. Tror jeg skal begynne å spille gitar.
Svaret? Ho var egentlig veldig ferdig med Guns n´ Roses.
– Jeg har vel vokst fra det. Vil ha mer mening i tekstene og sånn.
Så på sekken hennes igjen. Button borte, erstattet av teksten ”Sex, drugs & rock & roll”. Tenkte: DET kan du i hvert fall ikke være ferdig med.
