And the living is easy… (en av mine favorittjazzklassiskere)

Nita synes kronesis med sjokolade er helt ok.
Akkurat nå (sent søndag kveld) sitter vi ute på hyttas flotte glassveranda i augustkvelden og jobber. Herlig! Og for et kontor..

Den siste uka har vært full av hytteliv, kursdeltakelse og besøk på NKKU Vestfolds sommerleir. Det siste for å lage reportasje for Vi med Hund selvsagt, og det var et meget hyggelig besøk. Jeg har vel sagt det før, men allikevel: Jeg har verdens beste jobb! Det har jo regnet de siste ukene, men hva gjør vel det? Dårlig være å være ute i betyr fint vær å være inne i. De firbeinte koser seg i hvert fall, særlig når det er fyr i peisen.






Det blir en sak fra Kayce Cover-kurset også, når jeg bare får summet meg litt. For det er mye å ta inn over seg, hver gang man skal forsøke å forstå noe nytt. For å gjøre det hele (svært) forenklet, så snakket Kayce om å forklare og navngi både saker og hendelser for hunden – hun sier nemlig at hunden forstår det vi sier! Altså, hvor mange sitter ikke på kvelden og snakker om hunden, opplever at den ser opp på en spesiell måte, og så sier vi: ”Det er akkurat som om han skjønner at vi snakker om han..” Vel, det gjør den, ifølge denne kursholderen. Massevis av tanker raser gjennom hodet mitt etter denne uka, som for eksempel hvor sene vi klikkertrenere er med å navngi saker og ting. Frk Cover lærte oss også hvordan vi skal lære hunden å sette navn på sine egne kroppsdeler, slik at vi kan styre dem dit vi vil. For et kraftig freestyleverktøy! Kort sagt, så var dette en kul og lærerik erfaring av noe helt nytt for min del, og jeg har plukket opp en masse som jeg skal ta med meg i min egen lille treningsfilosofi. For ikke å snakke om hvor lett dette verktøyet kan gjøre det å trene hest, jeg gleder meg stort til å prøvekjøre SATS på hesten og øyenstenen min Zafir.

Her sitter Nita og følger med på meg mens jeg følger med på Kayce.
Det er en sann glede å reise på kurs og på campingplass med mine elskede firbeinte. Jeg er like stolt av dem hver gang, de oppfører seg eksemplarisk og er så veloppdragne at det er en fryd. Andre hunder, 20 finske lapphunder på nabohyttene på campingen for eksempel, vipper ikke mine engler av pinnen i det hele tatt. Det å slappe av og helst på kommando var også et tema på kurset, og det er herlig å kunne vite at mine to voksne hunder kan akkurat det. Finn kommer nok etter, han også. Alle tre har forresten fått være med å trene på kurset, flott å kunne bytte hund ettersom noen blir varme/trøtte/har b-hund-døgnrytme. Nita liker ikke å gjøre noe videre før klokka har passert 1200 nemlig…

Når man bare er en liten cocker, blir man svært trøtt av kursdager.
Dessverre er det ingen bilder/film fra selve hundetreningen på kurset her. Det er fordi det var fotoforbud. Du må vente til artikkelen kommer i Vi med Hund, det har vi fått lov til å bruke så mange bilder vi vil.
Føyer på med noen interiørbilder fra hytta, som for øvrig har fått det passende navnet ”Luftslottet”. Det begynner å bli fint, men gjenstår stadig noen detaljer og kanskje et lite tilbygg. Det kunne vært herlig med toalett i hytta i stedet for i uthuset og ikke minst et gjesterom. Forhåpentligvis skjer det i løpet av høsten.
Jeg liker kart – se på kart, studere kart, memorere kart… Dermed har jeg rammet inn de to turkartene som dekker området her og hengt dem på veggen. Lampa er en katastrofe, den skal byttes ut så fort jeg finner en god erstatning.

Fine, gamle kaffekverna, arvet etter min mormor.

Fine bilder av fine firbeinte. Kommodesaken som lysene og stereoen står på skal på sikt byttes ut med en høy hylle/skap.
Tirsdag er det tilbake til Hällefors og Hundcampus. Det begynner å bli tid for å ta inn Zafir fra beite, og jeg gleder meg som et barn. Han har fått ny stallplass også, hos en westertrener som heter Anders Lake. Forhåpentligvis skal det bli westerhest av Zafir når han blir stor, og den jobben er det på tide å starte nå denne høsten. Bilder og video følger – dette skal selvfølgelig dokumenteres nøye. Apropos dokumentering, så har jeg gått til innkjøp av et nytt kompaktkamera – en Canon Ixus 100IS. Dette vidunderet er mindre enn mobiltelefonen min, tar gode bilder og filmer i HD-kvalitet. Satser på mye youyube fremover med andre ord.
